Zoom-webinar onsdag 09.06, kl 0900 – 1100. Påmelding på Eventbrite. Ukentlig nyhetsbrev her, se også Linkedinside.

Flere og flere går over fra å organisere digitaliseringsarbeid som prosjekter til å organisere dette som kontinuerlig produktutvikling. Dette krever en annen måte å organisere og lede arbeidet på. Hvordan gjør man dette best? Hvilke erfaringer har de som har arbeidet på denne måten i noen år? Hvorfor strever noen med å få dette til? Dette får vi høre mer om på HIT-nettverkets morgenseminar 09.06 kl 09.00-11.00 med presentasjoner fra Nav, Oslo kommune, Tolletaten og NRK.

Agenda

• 9.00-9.05: Velkommen
• 9.05-9.15: En kort undersøkelse
• 9.15-9.40: Erfaringer med kontinuerlig produktutvikling. Ola Furu, Nav
• 9.40 – 10.05: Smidig produktutvikling i et byråkratisk system, Hilde Bakkeli, Oslo Origo (Oslo kommune)
• 10.05 – 10.30: Hvorfor lykkes noen (mens andre strever) med kontinuerlig produktutvikling, og er det mulig å kopiere dem? Gunn Skinderviken og Ingrid Wiig, Tolletaten
• 10.30 – 10.55: Produktutvikling i skala og inntil andre utviklingsmetodikker. Marit Rossnes, NRK
• 10.55 – 11.00: Oppsummering undersøkelse og vel hjem.

Presentasjoner

Om tverrfaglig produktutvikling i NAV

Produktutvikling i skala og inntil andre utviklingsmetodikker (NRK)

Smidig produktutvikling i et byråkratisk system (Oslo kommune)

Hvorfor lykkes noen (mens andre strever) med kontinuerlig produktutvikling (Tolletaten)

1: Ola Furu fra Nav: Erfaringer med produktutvikling

Nav er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med ansvar for omtrent en tredjedel av statsbudsjettet. Det omfatter 19 000 medarbeidere på nasjonalt og kommunalt nivå.

Ola presenterer erfaringer med:

• Behov for endring som motiverer produktutvikling i Nav
• Arbeidsform i kontinuerlig produktutvikling
• Organisering av arbeidet i produktområder
• Styring og finansiering

Ola Furu er avdelingsdirektør ved Nav med ansvar for applikasjonsutvikling, programledelse P2 og P3, er produktdirektør, m.m. Han har lang erfaring også fra privat sektor som konsulent og daglig leder for konsulentvirksomheter.

2: Mari Rossnes fra NRK – Produktutvikling i skala og inntil andre utviklingsmetodikker

NRK jobber med teknologiutvikling etter en rekke modeller; ren drift i linja, store og mindre prosjekter og produktutvikling. Marit Rossnes leder produktutviklingen av ett av de publikumsretta produktene i NRK og skal snakke om hvorfor de jobber som de gjør, hvordan de håndterer skala, avhengigheter og navigering i et landskap som består av ulike måter å både lede, finansiere, organisere og utføre teknologiutvikling på.

Marit Rossnes er produktutviklingssjef for NRK Radio. Hun har 20 års erfaring med digital produktutvikling fra bl.a Bekk Consulting og Gyldendal.

3: Hilde Bakkeli fra Origo (Oslo kommune): Smidig produktutvikling i et byråkratisk system

Oslo Origo er Oslo kommunes egen digitaliseringsetat. Fra starten i 2017 og fram til i dag har Oslo Origo bygget opp et kompetansemiljø med 100 ansatte og har tenkt produktorganisering fra starten. Oslo Origo bruker smidige arbeidsmetoder for digital produktutvikling og tjenestedesign med innbyggerne i fokus. For å sikre helhet, fokus og langsiktighet i digitaliseringsarbeidet, har Oslo Origo organisert sin produktutvikling i produktområder, som jobber tett sammen med virksomhetene som er ansvarlig for tjenestene innenfor de ulike områdene.

Hilde Bakkeli er Produktområdeleder i Oslo Origo. Hun har mange års erfaring med smidig produktutvikling, som teamleder og produkteier. Før hun kom til Oslo Origo, jobbet Hilde som teamleder for Yr i NRK.

4: Gunn Skinderviken og Ingrid Wiig fra Tolletaten: Hvorfor lykkes noen (mens andre strever) med kontinuerlig produktutvikling, og er det mulig å kopiere dem?

Hva kjennetegner de vi har sett som har lykkes– konkrete eksempler på: Målstyring, «sense of urgency» for endring og dermed ledere som må føre an, vilje til å endre økonomiske modeller og rapportering, tilstrekkelig autonomitet i både team og løsning
Bevisstgjøring på hva som typisk glipper, med stikkord som: IT styrt prosess uten linja med på laget; fokus på frihet, men glemmer å «levere»

Gunn Skinderviken var utvikler og Ingrid Wiig IT-direktør da utviklingsavdelingen i Finn.no måtte endres drastisk for å overleve, og innførte smidig, lean og kontinuerlig produktutvikling. Siden har de begge jobbet med å innføre dette i ulike organisasjoner. I dag jobber de begge i/for Tolletaten, med å innføre kontinuerlig produktutvikling under ganske andre forutsetninger enn i Finn.no. Gunn har siden skrevet en masteroppgave med tittelen «Innføring av en DevOps-modell med kontinuerlige leveranser». I foredraget vil du høre Gunn og Ingrids erfaringer blandet med Gunns forskningsresultater fra masteroppgaven.

I dette morgenseminaret presenterte sjefsforsker Nils Brede Moe (SINTEF) forskningsresultater om virtuelle teams og hjemmekontor. Statens pensjonskasse og NAV presenterte og diskuterte hvordan de har jobbet for å gjøre hjemmekontoret mer effektivt. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse i regi av Effektiv Digitalisering av Offentlig Sektor (EDOS).

Presentasjoner fra seminaret:

• Keynote presentasjon av Nils Brede Moe
• NAVs bruk av metoder og verktøy
• Sammendrag av spørreundersøkelse

Innhold: Uansett om man arbeider i IT-prosjekter eller med kontinuerlig utvikling så er forskningen i HIT-nettverket klar på at det å levere nytte (gevinster, brukerverdi, effekter) underveis er avgjørende for å lykkes. I dette seminaret får vi høre om utfordringer og muligheter forbundet med utøvelse av rollen nytteansvarlig (gevinstansvarlig) – ikke minst når nytte skal hentes ut andre steder enn i organisasjonen som eier IT-utviklingen. Vi får også høre om erfaringer med å levere brukerverdi i rammene av kontinuerlig utvikling, og hvordan man lykkes med å underveis styre etter og levere det som gir mest gevinster og brukerverdi.

PROGRAM

• Velkommen til HIT-seminaret – Magne Jørgensen, Kjernegruppen i HIT-nettverket
• En liten undersøkelse – Magne Jørgensen, SimulaMet
• Smidig prosjekt- og porteføljestyring i Telenor Norge – Jens Mosbergvik, Telenor Norge 
•  Brukerverdi eller organisasjonsgevinster? Noen dilemmaer – Catherine Janson, NAV
• Nyttestyring i smidig prosjektsamarbeid på tvers av etater – Lill Kristoffersen, Skatteetaten
• Hvordan vi oppnår høy brukerverdi og nytte med forretningsdrevet, kontinuerlig IT-utvikling – Ivan Nordnes Dahlberg, gevinstansvarlig og avdelingsleder Statnett SF
• Oppsummering av undersøkelse – Magne Jørgensen, SimulaMet

Innhold: Det har vært forsket mye på hva som skiller høy og lavytelse teamarbeid. Ikke overraskende viser det seg å bety mye at personene i teamet har høy kompetanse, utfyller hverandre godt og har gode samarbeidsegenskaper. Andre faktorer som forskningen viser er av betydning for høy ytelse er høy grad av autonomitet, intern tillitt og indre motivasjon. Til tross for alle forskningsresultatene så er det i stor grad mer en kunst enn en vitenskap å sette sammen og bidra til at IT-utviklingsteam blir effektive. I dette frokostseminaret vil vi få erfaringer og gode råde fra personer med lang erfaring i å sette sammen og skape gode team. Vi får også høre fra forskningen på området og hvordan ledere kan bidra til å skape godt fungerende team.

PROGRAM

• “Velkommen til HIT-seminaret” – Catherine Janson, kjernegruppen i HIT-nettverket
• “En liten undersøkelse” – Magne Jørgensen, SimulaMet
• “Myter og fakta om å skape effektive IT-utviklingsteam” – Endre Sjøvold, NTNU
• “Hvordan etablere og opprettholde velfungerende team?” – Karine Rikheim, OsloMet
• “La oss snakke om folk! Erfaring med effektive team i store, smidige prosjekter i Skatt” – Ingvild Hardeng, Skatteetaten
• “Effektive team. Erfaringer fra “gølvet”” – Erik Story, Telenor
• “Oppsummering av undersøkelse” – Magne Jørgensen, Simula Metropolitan

Det er stor variasjon i hvordan IT-utvikling bemannes og styres. Noen har valgt å offshore det aller meste til lavkostland, noen har nylig «backsourcet» mye av ressursene fra lavkostland til interne ressurser, noen har en 50-50 andel egne og innleide ressurser og noen bruker kun interne ressurser.

HIT-nettverkets egen forskning fant at offentlige etater som hadde en stor andel interne utviklingsressurser, styrte IT-utviklingsarbeidet selv, leide inn nødvendige ressurser fra flere leverandører og hadde grundige prosesser for valg av enkeltressurser var de som lykkes best. Alle sourcing-strategier har imidlertid både fordeler og ulemper, passer til ulike deler av virksomheten og for ulike typer virksomheter. For å få bedre innblikk i dette vil presentasjonene på seminarer dele erfaringer med ulike sourcingsstrategier, hva man kan og hva man ikke bør outsource, hva man bør ha av egen kompetanse, og flere andre forhold med sourcings-strategi viktig for å lykkes med IT-utvikling.

Presentasjonsoversikt fra seminaret (presentasjonene er samlet i felles et felles dokument lenger nede)

• “Velkommen til HIT-seminaret” – Jørgen Petersen, Promis og Kjernegruppen i HIT
• “Velkommen til NAV” – Jonas Slørdahl Skjærpe, IT-direktør NAV
• “En liten undersøkelse” – Magne Jørgensen, Simula Metropolitan
• Keynote: “Succeeding with offshoring: Lessons learned from more than twenty cases” – Darja Šmite, Blekinge Institute of Technology, Sverige
• “Gjennomføring av ny sourcingstrategi” – Catherine Janson, Kjerstin Wester, og Jørgen Solberg, NAV
• “Oslo Origo – etablering av et tverrfaglig kompetansemiljø for digitalisering i Oslo Kommune” – Trond Johansen, Oslo Origo
• “20 år med egne utviklere og konsulenter i skjønn forening” – Sven Erik Bjerke, SPK
• “Oppsummering av undersøkelse” – Jefferson Molleri, Simula Metropolitan

Mer autonome, også kalt selvorganiserte eller selvstyrte, team tar større ansvar og tar flere beslutninger. Dette er i flere undersøkelser, også de i regi av HIT-nettverket, funnet til å føre til bedre motivasjon, høyere produktivitet og ha andre positive effekter for de som jobber i teamene og for organisasjonen som helhet. Det er imidlertid også undersøkelser som viser uheldige konsekvenser og at det kan bli for mye autonomi. Undersøkelsene viser også klart at innføring av mer autonomi gjøres på svært ulike måter i ulike organisasjoner, og at ulike organisasjoner støter på ulike utfordringer.

Presentasjonsoversikt fra seminaret (presentasjonene er samlet i felles dokumenter på slutten):

• “En liten undersøkelse” – Magne Jørgensen, Simula Metropolitan
• “Hvordan tilrettelegge for autonome team i programvareintensive organisasjoner” – Nils Brede Moe, SINTEF
• “Selvstyrt og standardisert?” – Lise Angell, NRK
• “Digital transformasjon i NAV” – Catherine Janson, NAV
• “Fra 12 personer til 12 team” – Marit Andreassen, Vipps
• “Praktisk eksempel – Hvordan håndtere komplekse leveranser med selvdrevne team” – Kjell Sverre Birkeland, Skatteetaten
• “Autonome team i prosjekter (sett fra et produkteier-perspektiv)” -Stein Grimstad og Hans Petter Ouren, Skatteetaten
• “Oppsummering undersøkelse” – Magne Jørgensen, Simula Metropolitan

Smidig utvikling ble tidligere oppfattet av mange å være lite egnet til storskala IT-utvikling. Dette har vist seg å være feil og vi har de senere årene sett flere vellykkede, storskala smidige IT-prosjekter. I HIT-nettverket har vi nylig dokumentert at det er særlig på de store IT-prosjektene at smidig utvikling gir bedre effekt enn tradisjonelle metoder, men også at det er viktig hvordan smidig-utvikling implementeres for at det skal gi vellykket, storskala IT-utvikling. Det kan også være vanskelig å få hele organisasjonen, ikke bare IT-utviklingen, til å arbeide smidig.

Presentasjonsoversikt fra seminaret (presentasjonene er samlet i et felles dokument på slutten):

• “En liten undersøkelse” – Magne Jørgensen, Simula Metropolitan
• “Erfarenheter av storskalig smidig utveckling inom telecom i Finland” – Casper Lassenius, Unversity of Aalto og Simula Metropolitan
• “Ledelse av autonome team = Endringsledelse i praksis” – Camilla Haveland, Storebrand
• “Storscala smidig i FINN.no” – Kjersti Lunde og Kristin Talgøe, FINN.no
• “Fra kjernesystem til forsikringsplattform – hvordan bytter vi motoren mens vi flyr” – Erik Deram, If
• “Oppsummering undersøkelse” – Magne Jørgensen, Simula Metropolitan

Seminaret inneholdt presentasjoner av bedrifter og offentlige etater med erfaringer relatert til hvordan de har klart å få testingen opp på et nivå som muliggjør og støtter opp under gevinstene ved å innføre hyppige leveranser i IT-utvikling.

Presentasjonsoversikt fra seminaret (presentasjonene er samlet i et felles dokument på slutten):
“En liten undersøkelse” – Magne Jørgensen (Simula)
“Det syntetiske Norge” – Marianne Rynning og Margrethe Bedregal (Skatteetaten) og Erik Rogstad (Testify)
“Hvordan verdikjedeteste det som virker uoverkommelig stort” – Christian Brødsjø (Promis Qualify)
“Smidig testing og erfaring med bruk av testere med Asperger” – Sverre Weisteen (Unicus) og Niruban Yogalingam (SOCO)
“Automatisk test – hvorfor så vanskelig?” – Nils Christian Haugen (Scienta)
“Oppsummering undersøkelse” – Magne Jørgensen (Simula)

Seminaret presenterte erfaringer og forskning om hvordan vi bør analysere, kommunisere og håndtere usikkerhet rundt hvor mye IT-prosjekter vil levere av nytte og hva de vil koste.

Mens usikkerhetsanalyse og usikkerhetshåndtering lenge har vært praktisert på kostnadssiden, har det vært mindre oppmerksomhet og lavere modenhet rundt analyse og håndtering av usikkerhet med hensyn til levert nytte (gevinster). Dette er derfor hovedtema for seminaret.

Presentasjoner fra seminaret:

• “Hvordan få tak i reell usikkerhet av kostnad og nytte – i en skjev verden?” – Magne Jørgensen (Simula)
• “Usikkerhetsanalyse og gevinstberegning – erfaringer fra prosjektet Modernisering av Folkeregisteret i Skatteetaten” – Anders Aamodt og Therese Fischer (Skatteetaten)
• “Kommunikasjon av Usikkerhet” – André Vogt (Scienta)
• “Bedre gevinstoppnåelse med nyttedreven utvikling” – Stein Grimstad (Scienta)
• “Usikkerhetsvurdering for nyttepoeng og kostpoeng” – Jo Hannay (FFI og Simula)
• “Innføring av usikkerhetsanalyse basert på kostnadsestimering i tidligfase” – Odd Gunnar Alterhaug og Jørgen Petersen (Promis)
• “Styring av nytte gjennom fortløpende leveranser og tilbakemelding fra bruker” – Rune Danielsen og Kristin Andersen (SPK)

Undersøkelser i HIT-nettverket finner at prosjekter som har gode prosesser for nyttestyring i prosjektgjennomføringen lykkes ca. tre ganger oftere med å levere god kundenytte enn de som ikke har slike prosesser. Hvordan gjør man så god nyttestyring av IT-prosjekter? Ikke helt opplagt, men det er åpenbart ikke nok med en kost-nytte analyse i forkant av prosjektet og deretter å gjennomføre prosjektet uten prosesser som sikrer at det man leverer faktisk gir god nytte for kunde og brukere.

Til å lære oss mer om nyttestyring i IT-prosjekter ble Stephen Jenner (www.stephenjenner.com) invitert. Stephen Jenner er forfatter av boka ”Benefits management”, som er grunnlaget for sertifisering innen nyttestyring. I denne boka presenteres ”The benefits management cycle” som vist nedenfor. I presentasjonen vil han gå gjennom praksisene som utgjør modellen, kritiske suksessfaktorer, metodeverk og verktøy, samt eksempler på erfaringer og praktisk bruk.

Nyttestyrings-syklus ihht Stephen Jenner

I tillegg fikk vi to korte presentasjoner med forskningsresultater og erfaringer fra norske forhold, av hhv Kjetil Strand og Magne Jørgensen.